Arkitektur, kunst og musikk

Arkitektur


Buddhismens arkitektur er viktig i religionen. Templene er for å ære Buddha, og det er der de mediterer og lytter til Buddhas lære.  I templene bor det munker og nonner som mediterer, studerer, underviser og gjør vedlikeholdsarbeid.
Arkitekturen i templene er forskjellig, men det de fleste har er mange rom. Noen av de viktige rommene er et stort rom med buddha stauter som brukes til forsamlingsrom og et meditasjonsom der de kommer og mediterer.
 I templene finnes det også stupaer(minnesmerke over  Buddha eller annet hellig). De er gjerne hauger med aske som inneholder relikvier og har gjerne et spir på toppen. De helligeste stupaene inneholder relikvier av Buddha , men det finnes andre stupaer i templene som er relikvier fra disiplene,kongelige personer eller hellige tekster.



Hinduismens templer er ikke som andre religioners templer. De er ikke møtesteder for hinduene, slik det er for kristendommen,jødedommen,islam og buddhismen. Templet er gudenes bolig, og prestene er på en måte deres tjenere. Tempelet er  et symbol for seg selv, det står for universet og det er et møtested mellom gudene og hinduene.Siden vann er et hellig symbol for hinduene ligger templene gjerne i nærheten av vann, eller så bygger de egene bassenger slik at hinduene kan ta sine rituelle bad.
Templene overgår alle religionene i antall og størrelse.
Arkitekturen  i templene forteller mye om hinduenes forhold til dharma. Formen på tempelet er firkantet, og det står for de fire himmelretningene. Templene har gjerne et tårn og dette forestiller en fjelltopp. Det innerste rommet i tempelet får bare prestene gå inn og det er gjerne fremstilit som en hule. Her bor tempelets hovedgud og det runde rommet skal symbolisere verdens midtpunkt.
Templene er ofte fargerike og inneholder masse veggmalerier og statuer.

Kunst

Buddhismens kunst tar utgangspunkt i fortellinger om Buddhas liv og all kunsten er gjerne inspirert av symbolene i buddhismen.

 Symbolene forteller om Buddhas liv og lære( se symbloene i bilder nedenfor).  Buddhas fotavtrykk  er et tegn for at Buddha fikk opplysning på jorda, dharmahjulet symboliserer at Buddha satte " lærens hjul" i gang og eikene i hjulet symbolyserer den åttedelteveien.

I  tradisjonen til buddhismen sies det at i Buddhas foravtrykk vokste det ut lotusblomster, derfor er lotusblomsten et symbol for sinnets renhet, oppvåkningen og nirvana.

Det lages også mange statuer av Buddha, og de fleste er fremstillt forskjellig.

Noen Buddha-statuer er tynne som forteller om da han var asket, mens andre er tjukke og latterfull.

Denne Buddhaen er ikke den historiske Buddha, men den fremtidige som kalles Maitreya.  Han er ikke født ennå , men den store magen skal stå for at  den kan romme alt  som ikke er til å holde ut, og smilet er for at det skal le ut alt som er tåpelig.

Fra venstre: Lotusblomst, Buddhas fotavtrykk og dharmahjulet

Fra venstre: asket buddha og Maitreya( fremtidige buddha)

Hinduismens kunst er knyttet til de ulike gudene, og de forteller mye om guden som er avbildet.

Kunsten er variert  og gudene er fremstilt på forskjellig vis. De fleste hinduistiske byer er utsmykket med gudebilder, altere , gudestatuer og veggmalerier av gudene.

Gudene ser gjerne ut som mennesker, men de har spesielle trekk som gjør at man ser at de er mer enn menneskelige.De har kanskje mange armer,likne dyr, være både mann og kvinne og ha blå hud.

Foreksempel gudinnen Kali; hun er ofte fremstillt med blå hud, har som regel et hode i hånden sin og et sverd i en annen og danser på en sovende Shiva.

Fra venstre : Guden Ganesha, Durga og Kali

Musikk


Buddhismens musikk brukes mest som hellig lyd og gjennom lyd og lesing av  hellige tekster er målet å komme nærmere nirvana. Det er gjerne lange pauser i musikken deres og både lyden og stillheten skal hjelpe til å øke bevisstheten og begge deler brukes i forbindelse med meditasjon. Meningen er ikke å bli borte i musikken, men være tilstede med hele seg.


Hinduismens musikk er mye brukt og noe av musikken blir spilt eller sunget for å ære gudene.Hinduene synger religiøse sanger  i sermonier i tempelet, på festivaler og i hjemmet.  Musikken blir spilt når de har forsamlinger eller når de mediterer eller tilber.Gamle Vediske tekster blir sunget( ikke lest)  i utdrag fra mange forskjellige dikt som f.eks. heltediktet Ramayana.
Når hinduene spiller eller synger musikk for gudene bruker de gjerne gudens eget instrument. Det er ikke alle guder som har instrument men Shiva har f.eks trommer og Krishna har fløyte.  Instrumentet sitar er populært i hinduisen, men har ikke noe med religionen å gjøre.
Når hinduene mediterer bruker de mantaraen OM (au-o-m).  OM Kan stå for skapelesen, brahman og den ytterste virkelighet. Mantaraen er for å komme næremere Moksha.

Krishnas fløyte og buddhistiske munker som spiller på trommer

av Anne Sofie